Oppsummering: Griffen – Mytenes Mestervesen
- Griffen er et fabeldyr som kombinerer en ørns hode, hals, vinger og klør med en løves bakpart
- I heraldikken symboliserer griffen styrke, våkenhet, mot og rask utførelse
- Myter og legender beskriver griffer som voktere av skatter og edelstener
- Griffen har vært et populært symbol i kunst og litteratur gjennom tidene, og finnes avbildet i alt fra antikke mynter til middelaldersk heraldikk og moderne fortellinger
Griffen
Griffen, dette majestetiske og mystiske vesenet, har fanget menneskers fantasi i årtusener. Med kroppen til en løve og hodet, vingene og klørne til en ørn, er griffen et mektig symbol som forener herskeren over land med herskeren over luften. Det er ikke rart at dette fabeldyret har funnet veien til utallige myter, kunstverk og til og med logoen til vår egen vindusrestaureringsvirksomhet.
Forestillingen om griff-lignende skapninger kan spores tilbake til eldgamle sivilisasjoner. Allerede i kunsten fra oldtidens Egypt og Assyria finner vi avbildninger som minner om griffen vi kjenner i dag. Disse tidlige framstillingene la grunnlaget for mytene som spredte seg gjennom den greske og romerske antikken, og videre til middelalderens Europa.
I gresk mytologi ble griffer ofte assosiert med gull og skatter, spesielt i fjellene i Skytia. De ble sett på som voktere av disse rikdommene, stadig i konflikt med de enøyde arimaspierne som forsøkte å stjele gullet. Diktere som Hesiod beskrev griffen i sine verker.
Griffen ble et spesielt viktig symbol innen heraldikken, læren om våpenskjold. Fra det 12. århundre finner vi griffer avbildet på segl og våpenskjold i England. Her symboliserte den egenskaper som styrke, våkenhet og mot – en perfekt representasjon for riddere og adelsmenn som ønsket å vise sin tapperhet. En griff blir ofte avbildet i posisjonen «segreant», som ligner løvens «rampant» (stejlende), med utspilte vinger.
Middelalderens forfattere og reisende bidro til å holde liv i mytene om griffen. Sir John Mandeville, kjent for sine fantastiske reiseskildringer (selv om de var fulle av overdrivelser), beskrev griffer i landet «Bacharie» som så store og sterke at de kunne fly av sted med en hest eller to okser i klørne. Han hevdet at klørne var så store at de ble brukt som drikkebegre, og fjærene fra vingene som buer. Selv om disse beskrivelsene var sterkt overdrevne, viser de hvilket inntrykk griffen gjorde på folk.
«I thinke they are of a great hugeness, for I have a clawe of one of their pawes, whiche should shewe them to be as bigge as two lyons.» – Gerard Leigh, en gammel heraldisk forfatter.
Griffen har også inspirert kunstnere gjennom århundrene. Fra små gullfigurer funnet i antikke graver til skulpturer som pryder katedraler og illustrasjoner i bøker (som for eksempel i «Alice i Eventyrland»), viser griffen seg i ulike former og stiler. Den mannlige griffen, som noen ganger avbildes uten vinger, men med pigger eller stråler, er en annen variant som finnes i heraldikken.
Griffens symbolikk har utviklet seg gjennom tidene. Fra å være en mytisk vokter av skatter i antikken, ble den i kristen kunst noen ganger tolket som et symbol på Kristus, som forener det guddommelige (ørnen) med det menneskelige (løven). I heraldikken fortsatte den å representere styrke, mot og beskyttelse.
Selv om vitenskapen har motbevist griffens faktiske eksistens, lever den videre som et kraftfullt symbol i vår kultur. Den representerer en blanding av jordisk styrke og himmelsk makt, en våken vokter og et magisk vesen fra mytenes verden. Som logoen for vår virksomhet bærer griffen med seg en rik historie av symbolikk knyttet til styrke, beskyttelse og tidløshet – passende kvaliteter for vindusrestaurering som bringer gammel prakt tilbake til live.
Kilder:
- Fictitious and symbolic creatures in art, with special reference to their use in British heraldry.
